Firmanavn / foretaksnavn

Enkeltmannsforetak vil ikke ha identiske navn med andre foretak ettersom innehaverens navn også inngår i foretaksnavnet, men et slikt navn kan likevel være i strid med foretaksnavneloven eller varemerkeloven.

• Les mer om: Varemerkeloven

Vårt tips til valg av firmanavn må være at man finner et særpreget navn. Det klart beste vil være å velge et fantasiord som ikke forbindes med den/de varer/tjenester din bedrift leverer. Dette vil sørge for at firmanavnet skiller seg fra andre aktører i bransjen, samt at firmanavnet vil feste seg i kundens bevissthet.

En registrering av et fantasipreget firmanavn vil i samsvar med foretaksnavneloven § 3-2 gjøre at firmanavnet vil være beskyttet mot lignende firmanavn og/eller varemerker.

Hvis mulig bør man unngå beskrivende ord i firmanavnet. Et beskrivende ord vil gjøre firmanavnet vanskeligere å beskytte siden det eksisterer et friholdelsesbehov for slike ord, dvs. at en aktør ikke kan få enerett til beskrivende ord innenfor bransjen, andre aktører må også fritt kunne bruke beskrivende ord og uttrykk innenfor samme bransje.

Hvis det likevel anses nødvendig med ett eller flere beskrivende ord i firmanavnet foreligger det likevel flere måter man kan beskytte navnet på. Firmanavnet kan søkes registrert som varemerke hos Patentstyret. Det bør da søkes som et kombinert merke, dvs. sammen med en figur/logo. Et annet alternativ vil være å søke firmanavnet registrert etter hvert med grunnlag i innarbeidelse, dvs. at navnet har blitt særlig kjent som din bedrifts kjennetegn innenfor den aktuelle bransje, i slike tilfeller vil det kunne være mulig å få registrert beskrivende ord.

Brønnøysundregistrene foretar ved registrering i enhets-/foretaksregisteret ikke navnesjekk med hensyn til mulige likheter i navn og virksomhetsområde med tidligere registrerte selskap. Det kan derfor oppstå navnekonflikter mellom innehavere av lignende foretaksnavn og/eller varemerker. Det oppstår erfaringsmessig også navnekonflikter mellom foretaksnavn og varemerker og såkalt sekundært forretningskjennetegn, som er innarbeidede navn, f eks «Petters pub» eller «Sørlandsekspressen».

Som utgangspunktet er det først i tid, best i rett. Det vil altså si at den som først tok i bruk navnet og registrerte dette vil ha rettighetene til navnet ovenfor den som kommer som nummer to.

Oppstår konflikt om rett til firmanavn, kan denne løses gjennom klage til Patentstyret.

Klage kan imidlertid ikke rette seg mot enkeltmannsforetak, som i utgangspunkt anses ikke ha vern for sitt navn etter foretaksnavneloven. Dette fremgår av forarbeidene til foretaksnavneloven. Det er imidlertid tvilsomt om det er riktig. Høyesterett har i Canvas-avgjørelsen presumptivt lagt til grunn at også enkeltmannsforetak har et visst navnevern.

I foretaksnavneloven kalles slik firmaklage for administrativ overprøving. Patentstyret behandler krav om administrativ overprøving av foretaksnavn som er registrert i foretaksregisteret, såfremt klagen innkommer innen tre år fra registreringstidspunktet. Hvis fristen er oversittet, er ordinær domstolsbehandling et alternativ.

• Les mer om: Klage på foretaksnavn

For at en firmaklage skal være suksessfull kreves for det første at det foreligger bransjelikhet. Ved avgjørelsen av om det foreligger bransjelikhet vil Patentstyret utvise skjønn, hvor faktisk bruk vil være det vesentligste momentet.

Det vil blant annet legges vekt på;

• Om de varer og tjenester de omtvistede foretakene produserer har samme eller nærliggende bruksområder.
• Eventuelt felles råvareutspring.
• Om de forhandles gjennom samme kanaler.
• Om de henvender seg til de samme kundegrupper.

Videre stilles det i samsvar med foretaksnavneloven § 3-2 krav om at firmanavnet har særpreg. Særpreg innebærer, som tidligere nevnt, at navnet ikke er beskrivende. Fantasiord er de som vil ha sterkest vern i en slik vurdering, dvs. ord som ikke har noen betydning.

Et foretaksnavn har på den annen side ikke særpreg hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg angir varens eller tjenestens art. Det samme gjelder hvis det bare utgjør sedvanlige betegnelser for varen eller tjenesten. Eksempler på forannevnte kan være Regnskap AS, Oslo sport, Gode Råd AS, Lørenskog tannlege, Velsmakende kaker og Rask transport AS.

For å vinne rett med et sekundært (uregistrert) forretningskjennetegn i tvist med et yngre registrert firmanavn må det kunne dokumenteres at kjennetegnet er tilstrekkelig innarbeidet. Dette vil kunne være en omfattende prosess. Av den grunn anbefaler vi registrering av et ønsket navn på firmaet, alternativt som et varemerke.

Når et firmanavn eller varemerke er registrert, slipper man å dokumentere innarbeidelse, som altså kan være ganske krevende.

Momenter ved vurdering av innarbeidelse vil kunne være;

• Over hvor lang tid man har drevet virksomheten
• Hvordan den har vært markedsført, herunder hvor intensivt og i hvilket omfang
• Hvor mange enheter som har vært solgt
• Hvilke kunder, hvor kundene er, og antall kunder,
• Hvor kjent virksomheten er i kundekretsen og ellers

Navnetvister kan også bringes inn for de ordinære domstolene. Der kan det fremmes krav om sletting av navnet/fradømmelse av retten til å bruke det, krav om erstatning, og om sakskostnader. Av hensyn til kostnader med tvist, starter man ofte med administrativ overprøving, såkalt foretaksnavneklage, hvis man er innenfor 3-årsfristen.

Codex Advokat Oslo har lang erfaring med navnetvister, og vi kan hjelpe deg med din sak, både med rådgivning, administrativ overprøving og for retten. Ta kontakt med oss i dag for en gratis og uforpliktende samtale!

Vi bistår klienter over hele landet.