Standardavtaler på IKT-området
Staten er Norges største innkjøper av IT-tjenester. Digitalisering og elektronisk behandling, samt samhandling mellom statelige organer gir stort behov av gode IT avtaler. Forvaltningen har over tid utviklet et sett av avtaler som er blitt standardavtaler for offentlige IKT anskaffelser. De omtales gjerne som SSA-avtaler og brukes også mye i private kjøpsavtaler av IT produkter eller tjenester.
Statens standardavtaler (SSA)
SSA-avtalene er utarbeidet og forvaltes av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT), og inkorporerer innspill fra både kunde og leverandørsiden.
Det finnes åtte maler hvor flere ble revidert så sent som i juli 2015.
Avtalene har det til felles at de inneholder en hovedtekst med sentrale kjøpsrettslige bestemmelser og klausuler om immaterielle rettigheter. Avtalene har en kort og klar formålsbestemmelse som på et overordnet nivå angir hva man skal prestere, og mange detaljerte bilags om presiserer hva IT-leverandøren skal levere, til hvilken pris og når det skal leveres.
De er utkast til avtaler som kan være gjenstand for forhandlinger. Avvik fra hovedteksten i standardavtalene kan forekomme avhengig av størrelsen på prosjektet samt partenes innbyrdes og gjensidige interesser i avtalen. Endringer kan likevel være utelukket i forbindelse med offentlige anbudsprosesser der vilkårene utgjør en forutsetning for avtalen.
Det er i bilagene partene har anledning til å foreta en nærmere regulering av kontrakten, og det er noe som kunde og leverandør skal forhandle og bli enig om.
Det brukes i dag åtte kontraktsmaler på IT-område, med følgende titler:
- Bistandsavtalene (SSA-B og SSA-B enkel)
- Driftsavtalen (SSA-D)
- Kjøpsavtalen (SSA-K)
- Oppdragsavtalen (SSA-O)
- Rammeavtalen (SSA-R)
- Smidigavtalen (SSA-S)
- Utviklings- og tilpasningsavtalen (SSA-T)
- Vedlikeholdsavtalen (SSA-V)
- Les mer om IT på vår hovedside om IT.
Vi bistår klienter over hele landet.