Beskytt virksomhetens verdifulle eiendeler: Knowhow og forretningshemmeligheter

For at informasjon skal være vernet en forretningshemmelighet må tre kumulative vilkår være oppfylt, nemlig at informasjonen må være hemmelig, informasjonen må ha kommersiell verdi fordi den er hemmelig, og innehaveren av forretningshemmeligheten må ha foretatt tiltak for å holde informasjonen hemmelig.

For at informasjon skal kunne regnes som en forretningshemmelighet, må informasjonen være hemmelig. Det vil si at informasjon ikke må være allment kjent eller lett tilgjengelig. Alminnelig viten, samt informasjon en fagmann vil kunne komme frem til ved å lese seg opp på offentlig tilgjengelig informasjon, vil ikke være en forretningshemmelighet. Hensynet til konkurranse taler for at informasjon som er allment tilgjengelig blant bedriftens konkurrenter, ikke skal være beskyttet som en forretningshemmelighet.

Heller ikke subjektive ferdigheter, altså informasjon som ikke kan løsrives fra en person, vil være beskyttet under denne bestemmelsen. Av den grunn vil en arbeidstakers alminnelige erfaringer og ferdigheter som arbeidstakeren har tilegnet seg under et ansettelsesforhold, ikke utgjøre en forretningshemmelighet.

Kunnskap som skal beskyttes som en forretningshemmelighet må også oppfylle et kvalitetskravsom gjør informasjonen beskyttelsesverdig. Det vil si at informasjonen må være viktig for bedriftens konkurranseevne i markedet, og må ha en viss verdi for bedriften. Imidlertid kan både faktisk og potensiell verdi være relevant, som innebærer at også informasjon som er av verdi for andre aktører vil kunne vernes som en forretningshemmelighet.

I tillegg må innehaveren av forretningshemmeligheter i de fleste tilfeller også ha iverksatt spesifikke tiltak for å holde informasjonen hemmelig. Hva som anses å utgjøre tilstrekkelige tiltak må vurderes konkret i forhold til hvilke risiko som foreligger for at informasjonen lekkes og de ellers gitte omstendighetene.

Man skiller mellom forretningshemmeligheter, knowhow og allmenn teknisk viten. Knowhow dekker hovedsakelig området mellom forretningshemmeligheter og allmenn teknisk viten. Begrepet brukes imidlertid bredt, og selv om ordlyden i loven ikke inkluderer knowhow, kan informasjonen som regel beskyttes som en forretningshemmelighet dersom informasjonen oppfyller vilkårene.

Knowhow kan ellers beskyttes på avtalerettslige grunnlag og i noen tilfeller under mfl § 25 om god forretningsskikk næringsdrivende imellom.

• Les mer om: Markedsføringsloven § 25 – God forretningsskikk

I noen tilfeller vil informasjon kunne beskyttes som en forretningshemmelighet, selv om alle komponentene i en sammensetning, eller alle leddene i en prosess, er beskrevet i den tekniske litteratur. Det er i slike tilfeller summen av viten og erfaringer som beskyttes, herunder for eksempel kunnskap om markeder, eller hvordan en produksjonsprosess kan bli mer lønnsom. Både kunnskap om hva som fungerte og hva som ikke fungerte kan utgjøre en sum av viten som er vernet under forretningshemmelighetsloven. Informasjon om eksempelvis hvilke komponenter som ikke kan kombineres, såkalt negativ knowhow, vil altså også kunne være vernet.

Sum av viten vil ofte være svært verdifull for virksomheten, og er ofte et resultat av omfattende prøving og feiling, som er kostbar og tidkrevende. Dette er viten som vil kunne gi virksomheten et økonomisk fortrinn som konkurrerende virksomheter ikke kan ta igjen uten selv å utføre kostbare og tidkrevende forsøk.

Dersom sum av viten skal utgjøre en forretningshemmelighet, må informasjonen i sin helhet oppfylle vilkårene for forretningshemmeligheter. Det vil blant annet si at summen av viten må være hemmelig.

Forretningshemmelighetsloven gir rammeverket for å beskytte forretningshemmeligheter, men det er bedriften selv som må ta aktive skritt for å beskytte informasjonen.

Bedriften må identifisere den bedriftsspesifikke informasjonen som har betydning for konkurranseevnen, og så gjennomføre tiltak for å beskytte denne informasjonen. Det er svært viktig å være i forkant med å gjøre dette.

Det er flere ulike måter en bedrift kan beskytte den bedriftsspesifikke informasjonen. I det videre vil vi fokusere på de ulike måtene å beskytte knowhow og forretningshemmeligheter på.

Et sentralt tiltak for å sikre bedriftsspesifikk informasjon, er gjennom kontraktsklausuler.

Konfidensialitetsklausuler i arbeidsavtaler bør være standard i arbeidsavtaler for bedrifter, som har forretningshemmeligheter og knowhow.

Det er samtidig viktig at bedriften nyanserer klausulene, i den forstand at alle ansatte må ha konfidensialitetsklausuler, men at de som jobber nærmest med teknologi og utviklingen har særlige utdypning som regulerer de særskilte forholdene for stillingen. Jo nærmere informasjonen man kommer jo viktigere er det med gode konfidensialitetsklausuler.

Arbeidsmiljøloven åpner opp for bruk av andre klausuler som beskytter bedriftsspesifikk informasjon i arbeidsavtalen. Det kan bl.a. avtales overdragelsesklausuler, kundeklausuler og ikke-rekrutteringsklausuler.

Konkurranseklausuler kan inngås, men bedriften må være oppmerksom på begrensninger i arbeidsmiljøloven kapittel 14A.

En konkurranseklausul kan bare gjøres gjeldende når det er nødvendig for å ivareta arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse. En slik klausul kan ikke på noen måte gjøres gjeldende lenger enn ett år fra opphør av arbeidsforholdet.

En konkurranseklausul må inngås skriftlig. Bedriften må også være beredt til å gi en skriftlig redegjørelse for om, og i hvilken grad en konkurranseklausul vil bli gjort gjeldende, for arbeidstakeren har anledning til å be om dette. I en slik redegjørelse skal arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse fremgå.

• Les mer om: Lojalitetsplikt i arbeidsforhold / konkurransebegrensninger

Bedrifter som har forretningshemmeligheter og knowhow må beskytte denne overfor samarbeidspartnere og kunder, gjennom avtaler.

Når det inngås lisensavtaler eller ulike former for salgsavtaler, bør avtalene alltid inneholde klausuler som regulerer rettighetene til knowhow, med eksemplifisering av spesifikk knowhow og hvordan samarbeidspartner og/eller kunder skal behandle denne informasjonen. Jo tydeligere avtaleverket er på hvem som har rettighetene og eierskapet, jo bedre. Man må altså gjøre det klart at eierforholdet tilhører egen bedrift.

Bedriften bør gjøre seg opp en mening om praktiske gjennomføringstiltak/ sikringstiltak i forbindelse med avtalen. Hvis det er tale om en kildekode, bør bedriften ta stilling til om denne skal tilbys eller ikke tilbys utlevert til kontraktsparten. Dokumenter som overleveres bør merkes som konfidensielle og rettighetsmerkes. Samtidig må det vurderes om det skal være tilgangskontroll/sporingskontroll hos kontraktsparten, og om denne tilgangen skal være tidsbegrenset. Et annet punkt som bør tas stilling til, er hvordan det skal reguleres dersom kontraktsparten benytter underleverandører, og hvilken tilgang disse i så fall skal ha til forretningshemmeligheter og knowhow.

Avtalen mellom partene bør også ta stilling til hvilke rettslige beføyelser rettighetshaver har ved en mulig krenkelse. Her kan midlertidig forføyning være aktuelt. Det er heller ikke uvanlig å sette et minimums erstatningsbeløp ved krenkelse.

Ved internasjonale avtaler er det også viktig at bedriften er oppmerksom på lovvalg og vernetingsklausuler.

Bedriften bør også utarbeide non-disclosure agreements (NDAs) som benyttes ved kontakt med kunder og potensielle kunder.

• Konfidensialitetsklausuler og rettighetsklausuler i alle arbeidsavtaler og konsulentavtaler.
• Konfidensialitetsklausuler og rettighetsklausuler i alle avtaler med samarbeidspartnere.
• Konfidensialitetsklausuler og rettighetsklausuler i alle avtaler med kunder.
• Skriftlige interne rutiner for å løpende identifisere- og beskytte forretningshemmeligheter internt og eksternt;
  • Fysisk sikring av data og dokumenter.
  • Adgangsbegrensninger til data og dokumenter.
  • Loggføring av bruk/tilgang.
  • Stempling av dokumenter med konfidensialitet og rettighetsklausuler.
  • Gode rutiner for at materiale ikke kan kopieres ut fra virksomheten.
  • Gode rutiner når ansatte slutter, for å ikke risikere at ansatte tar med seg forretningshemmeligheter ut av virksomheten.
  • Løpende vurdere om det er nødvendig eller hensiktsmessig med andre typer immateriell beskyttelse, herunder patentering, varemerkebeskyttelse, designbeskyttelse ol.

• Les om NDA: Alt du trenger å vite om konfidensialitetsavtaler

Det er viktig at bedriften har et bevisst forhold til knowhow og forretningshemmeligheter. Det bør utarbeides en helhetlig strategi for sikring av informasjonen. Som nevnt så bør bedriften sikre seg gjennom kontrakter, men det er også viktig å være bevisst utenfor kontrakt.

Bedriften bør innføre rutiner for sine ansatte, som ivaretar beskyttelse av bedriftsspesifikk informasjon og konfidensiell knowhow. Disse rutinene bør også inkludere håndtering av informasjonen når en ansatt slutter. Her bør all informasjon slettes fra den ansatte sin PC og andre enheter vedkommende har brukt. Videre må bedriften generelt sett ha gode løsninger for datasikkerhet.

Merking av dokumenter som anses å utgjøre knowhow og forretningshemmeligheter bør gjennomføres. Dette identifiserer dokumentene som særlig skal beskyttes.

For dokumenter som er merket som forretningshemmeligheter eller knowhow bør det innføres tilgangskontroll, inkludert tilgangskontroll, på datasystemer/servere. Bedriften bør også utarbeide en personalhåndbok som ivaretar og avklarer spørsmål knyttet til forretningshemmeligheter og knowhow.

Bedriften må ha samtidig ha et bevisst forhold til hva som offentliggjøres av teknisk informasjon i forbindelse med messer, på internett, offentlig publikasjoner og lignende. Alt som fremvises offentlig vil ikke lenger kunne regnes som forretningshemmelig.

Et alternativ til beskyttelse av knowhow og forretningshemmeligheter gjennom hemmelighold, er patentering. Du kan få patent på tekniske løsninger, fremgangsmåter eller anvendelser hvis oppfinnelsen er ny, og har oppfinnelseshøyde.

I motsetning til patentvernet hindrer ikke forretningshemmelighetsvernet tredjemenn i å utnytte informasjonen dersom de selv har kommet frem til dette ved egen prøving og feiling. Imidlertid har patentvernet begrenset vernetid, og etter vernetidens utløp vil informasjonen blir fritt tilgjengelig for konkurrenter.

• Les mer om: Patent – Hvordan oppnår man beskyttelse?

Bedriften må foreta en grundig vurdering av fordelene og ulempene ved å beskytte informasjonen sin gjennom patent kontra hemmelighold. Det anbefales å benytte juridisk bistand i en slik vurdering, da det vil være viktig å belyse alle sidene av saken ved utarbeidelse av selskapets strategi.

Patenter vil gi bedriften en enerett. En dokumenterbar enerett kan hjelpe bedriften til å øke markedsandeler (ved utnyttelse av bedriftens enerett), styrke forhandlingsposisjoner ved oppkjøp (bedriften har enerett til bruk av en løsning konkurrenter ønsker seg), i inngåelse av samarbeid med andre (andre ønsker tilgang til bedriftens enerett), og ved konflikter knyttet til eneretten.

Samtidig vil, når den tekniske informasjonen offentliggjøres i forbindelse med patentet, dette medføre at andre aktører kan bygge på teknikken for å utvikle nye (og bedre) løsninger. Det må derfor, som nevnt ovenfor, foretas en grundig vurdering av om det vil være et konkurransefortrinn for bedriften å patentere sine løsninger, eller å beskytte denne informasjonen gjennom knowhow og forretningshemmeligheter.

Er det kort tid siden krenkelsen skjedde, så vil det i de fleste tilfeller kunne utarbeides krav om midlertidig forføyning. Dette vil si en midlertidig rettsavgjørelse som innebærer at den fysiske eller juridiske personen som krenker bedriften, er forpliktet til å unnlate å benytte informasjonen i påvente av en endelig avgjørelse om det foreligger en krenkelse eller ikke. Dette benyttes for å unngå ytterligere skade i påvente av den endelige avgjørelsen.

Opplever du at andre aktører rettstridig utnytter din virksomhets forretningshemmeligheter, eller at du selv har blitt beskyldt for å utnytte andres forretningshemmeligheter? Vi har lang erfaring med tvisteløsning i forhold til forretningshemmeligheter og andre immaterielle rettigheter, både i og utenfor domstolene. Vi i Codex kan bistår deg med tvisteløsning.

Ta kontakt med Codex Advokat dersom din bedrift har spørsmål knyttet til knowhow og forretningshemmeligheter.

Vi har lang erfaring med forretningshemmeligheter, og bistår virksomheter med råd og veiledning relatert til deres forretningshemmelige informasjon, samt iverksetting av tiltak for å forebygge at hemmeligheten går tapt.

Ivaretagelse av kommersielle verdier kan ofte innebære en kombinasjon av tiltak, herunder eksempelvis registrering av rettigheter (patent, design, varemerke), rettighetssikring i kunde- og leverandørkontakter, arbeidsavtaler og samarbeidsavtaler, hemmeligholdelse, og tydeliggjøring av rettighetsposisjonen deres ovenfor andre aktører. Sammen med din virksomhet kan vi legge en strategi for å best ivareta deres kommersielle verdier.