Varemerkeloven § 3

Ǥ 3. Stiftelse av varemerkerett

Varemerkerett kan oppnås for hele riket ved registrering i varemerkeregistret etter bestemmelsene i kapittel 2.

Varemerkerett kan også oppnås for hele riket ved internasjonal registrering etter bestemmelsene i kapittel 10.

Varemerkerett oppnås uten registrering når merket er innarbeidet. Et varemerke anses innarbeidet når og så lenge det i omsetningskretsen her i riket for slike varer eller tjenester det gjelder, er godt kjent som noens særlige kjennetegn. Foreligger innarbeidelse bare i en del av riket, gjelder eneretten bare for dette området.»

• Les mer om: Varemerkeloven: Din [Guide] fra advokaten

Enhver som søker et kjennetegn registrert hos Patentstyret kan erverve en enerett til tegnet når det registreres. En registrering forutsetter at kjennetegnet ikke strider mot lov, andres rettigheter, og at det har særpreg.

Utenlandske søkere kan få beskyttelse i Norge via en internasjonal registrering som WIPO håndterer eller via en vanlig nasjonal registrering. Vernet som oppnås for internasjonale registreringer som besluttes gjeldende i Norge, og vilkårene for å oppnå det, er like med nasjonale varemerker.

• Les mer om: Registrering i utlandet

I tredje ledd gis reglene om at enerett til varekjennetegn kan oppnås ved innarbeidelse.

Innarbeidelsesvern forutsetter at det aktuelle kjennetegnet er godt kjent som noens særlige kjennetegn, og vernet består fra det tidspunktet det er godt kjent og så lenge det fortsatt kjennes i omsetningskretsen.

Det kreves ikke at kjøperne vet hvem som produserer varen/tjenesten, bare at de gjenkjenner kjennetegnet som et varemerke for noens produkter eller tjenester.

Et merke kan være innarbeidet for en kjøpergruppe og ikke for andre, og likevel nyte innarbeidelsesvern overfor den første kjøpergruppe.

Et kjennetegn kan oppnå vern på grunn av nasjonal eller lokal innarbeidelse. Vernet for et lokalt innarbeidet kjennetegn strekker seg ikke ut over det territorium, hvor kjennetegnet er innarbeidet.

Innarbeidelsesvern er helt uavhengig av en eventuell varemerkeregistrering for samme kjennetegn. Dette medfører at kjennetegn som er godt kjente kan forbli innarbeidede og nyte vern som sådan selv om de tas ut av bruk så frem de fortsatt har en god gjenkjennelseseffekt.

Følgen kan imidlertid være at en varemerkeregistrering slettes når den ikke lenger brukes (5 år etter kunngjøring) men samme merket kan fortsatt utgjøre en registrerings-, eller brukshindring.

I registreringsprosesser eller administrativ overprøvingssaker overfor Patentstyret samt i tvistesaker for domstolene må den part som påberoper seg innarbeidelsesvern være forberedt på å sannsynliggjøre (dokumentere) innarbeidelsen.

Det skal bl.a. dokumenteres hvordan merket er brukt, for hvilke varer, omfanget av bruken, den geografiske utstrekningen, og tidspunktet for innarbeidelse.

Utgangspunktet er således at man skal kunne gi et oversiktsbilde som tilsier at kjøperne har vært godt eksponert for varemerket. Det vil derfor være viktig å vise til relevant bruk som er synlig og merkbar, langvarig og utstrakt. Merket må ha nådd en betydelig del av befolkningen. Bruk i utlandet kan også medføre nasjonal innarbeidelse.

Eksempler på dokumentasjon er:

• Markedsundersøkelser
• Salgstall
• Markedsandeler
• Markedsføringskostnader
• Reklamebudsjett
• Medieomtale
• Reklamematerialer
• Brosjyrer
• Prospekter
• Plakater
• Annonser
• Internettsider
• Erklæringer fra konkurrenter og fra næringslivsorganisasjoner

Listen er illustrativ og ikke på noen måte uttømmende.

Et innarbeidet og registrert varemerke har en betydelig goodwill og stor økonomisk verdi for innehaver.

Vi bistår klienter over hele landet.