Produktetterligning: Beckmann vs. Magic Store

Klagers primære standpunkt er at innklagdes ryggsekk er en ulovlig etterligning etter mfl. § 30. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge risiko for forveksling mellom originalfrembringelsen og det etterlignende produktet. I tillegg må etterligningen være en urimelig utnyttelse av originalprodusentens innsats eller resultater. Dersom det er lagt ned store ressurser i utviklingen av et produkt, vil en utnyttelse lettere fremstå som urimelig. Tekniske løsninger som ikke er patentbeskyttet kan imidlertid benyttes av andre aktører.

• Les mer om: Produktetterligning

Klager mente at deres etablerte posisjon i markedet og deres opparbeidede «goodwill» ble urimelig utnyttet da innklagdes produkt gav det samme totalinntrykket som klagers produkt. Klager argumenterte blant annet med at de har brukt store ressurser på å utvikle sekkene, og at innklagde ikke hadde fremlagt dokumentasjon på en selvstendig innsats i forbindelse med utviklingen av deres ryggsekk.

Innklagde mente at klager ikke kunne påberope seg vern for en sekk som var helt alminnelig, brukte en vanlig form og som ikke var unik i sin design. Videre hevdet innklagde at deres produkt hadde flere særpregede elementer som skilte produktet fra klagers produkt. De elementene som var like, mente innklagde at var universelle og/eller funksjonsbestemt.

• Les mer om: Markedsrett

Utvalget var enig med innklagde om at formen på klagers sekk ikke er unik, og derfor ikke noe klager kunne ha enerett på. Samtidig må en produsent som legger seg tett opp til et annet produkt, benytte seg av andre elementer, slik at helhetsinntrykket likevel blir ulikt.

• Les mer om: Næringslivets Konkurranseutvalg

NKU mente at innklagde ikke hadde utnyttet de variasjonsmulighetene som forelå i tilstrekkelig grad. Selv om varemerket var påført de ulike sekkene, og dette i mange tilfeller kan bidra til å skille produktene, var merkene i denne saken så lite synlige at de ikke kunne utgjøre noen vesensforskjell.

NKU påpekte at både designuttrykk og detaljer ved sekkene er like. Blant annet skinnanhenget på glidelåsene, utformingen av lommen på sekkens fremside, skulderstroppene, navnelappfeste og skinnlapp med varemerke, er designelementer som er like for begge sekkene. Skinnanhenget hadde for eksempel identiske dimensjoner, og var sydd på samme måte, som originalfrembringelsen. At skinnlappen med varemerket hadde en annen form på innklagdes sekk var ikke tilstrekkelig variasjon. At innklagde hadde påført sekken det norske flagget og refleks lavt på sekkens forside gav heller ikke en slik effekt.

Utvalget mente at sekkene var påfallende like og at det forelå en urimelig utnyttelse av klagers innsats og resultater. Utvalget konkluderte med at det forelå forvekslingsfare, og vilkårene i mfl. § 30 var dermed oppfylt.

• Les hele saken her (NKO sin hjemmeside).

Saken illustrerer viktigheten av å utnytte variasjonsmulighetene der det er relevant, ved å velge alternative elementer som gir produktet et unikt helhetsinntrykk. Kravet til variasjon vil variere fra de ulike bransjer. Det er generelt mindre krav til variasjon i forbindelse med mote og designprodukter.

Saken viser også viktigheten av å kunne dokumentere de ressurser som er lagt ned i produktutvikling og markedsføring.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi ikke har prosedert saken.

Vi har lang erfaring med produktetterligning, og bistår regelmessig med tvisteløsning både overfor Forbrukerombudet, i Næringslivets konkurranseutvalg og i domstolsapparatet.

Vi bistår klienter over hele landet.